Der reinen går er jorda freda
"Der reinen går er jorda freda". Bjåen, R., Hertzberg, T. 2020.
ISBN: 978-82-692124-0-2
Forlag: Fjellrein AS
Nynorsk, 165 sider
Kr. 350,-
«Der reinen går er jorda freda» er ei faktabok, i tillegg til lyriske skildringer i
tekst og bilder av egne opplevelser med reinsdyr og reinsdyrfjell". (Agderposten 2020).
Boka fylgjer reinen gjennom året, med fakta, poesi, forteljingar og kunstillustrasjonar. Ho er skrive også med tanke på bruk i undervisninga og kan brukast i fleire læreplanmål. Det er også laga ei lærarrettleiing til boka.
Boka kan kjøpast gjennom Fjellrein AS sin nettbutikk, sjå her: (www.fjellrein.no)
Bokomtale:
Agderposten, Johs. Bjørkeli. 03.10.2020.
Ragnhild Bjåen (47) er oppvokst med tamrein og villrein rundt husveggene på Bykleheia. Lillesand-kvinnen Tove Hertzberg (44) hadde ikke sett en villrein før for tre år siden.
Nå har de to kvinnene laget ei praktfull bok, spekket med fakta om reinsdyrene som de er så glade i. Gjennom boka håper de alle vil skjønne hvor viktig det er å bevare disse flotte, mytiske dyrene. – Vi håper alle vil skjønne hvor viktig det er å bevare disse flotte, mytiske dyrene. Vi skylder dem det. Så mye som de har betydd for oss mennesker gjennom tusener av år. Reinen er den viktigste kulturbæreren vi har hatt i vår del av verden, sier Ragnhild Bjåen, mens Tove Hertzberg nikker enig. – I grotter i Sør Frankrike finner vi malerier av reinsdyr som er 30.000 år gamle. I lange perioder var reinen det aller viktigste dyret, over 90 prosent av maten kom fra reinsdyra, forteller Bjåen fra boka.
GIR UT BOK: Ragnhild Bjåen (t.v.) fra Bjåen og Bykle og Tove Hertzberg fra Lillesand møttes i kjærlighet til villreinen. Det er det blitt praktbok av - "Der reinen går er er jorda freda". De holder også foredrag i skoler og andre steder om det de vet om reinsdyra og alt omkring dem.
Vi sitter inne i Bjåen fjellstove på grensa mellom Agder og Telemark, Bykle og Vinje, der familien til Ragnhild har drevet gårdsbruk og turistnæring i generasjoner tilbake. På bordet ligger praktboka deres «Der reinen går er jorda freda.» Den er gjennomillustrert av kunstner Toves egne bilder, i flere teknikker. Det er duse farger, romantiske i stilen, matchende med Ragnnhild Bjåens skildring av tamrein og villrein i fakta og egne minner.
Mektig opplevelse
– Hvordan møttes dere to? Ragnhild fra høyfjellet og Tove fra skjærgården? – Under et lengre opphold på hytta på Hovden fikk en jeg høre om en villreinflokk ved Tjørnbrotsbu. Jeg hadde aldri sett en villrein før og følte at dette måtte jeg oppleve. Jeg hadde kamera med og gikk rett på flokken. Det var mektig å se de flotte dyrene. Det var så mektig at jeg av en eller annen grunn fikk lyst til å skrike høyt – og gjorde det. Da stoppet hele flokken og ledesimla snudde seg og stirret på meg. Da skjedde det en kommunikasjon mellom oss som jeg ikke kan forklare. Der og da forpliktet jeg meg til å jobbe med villreinen. Jeg MÅTTE formidle dette.Etterpå laget jeg en fotoutstilling i Hovdetun. Gjennom en felles bekjent møtte jeg Ragnhild, og vi følte straks et felles ønske om å formidle kunnskap omvillreinen. For å få til dette startet vi Fjellreinskulen, nå Fjellrein AS, med foredrag, utstillinger og informasjon til blant andre skoleklasser og turister.Og nå er boka her, sier Hertzberg.
Ekte opplevelserDet som skiller boka til Ragnhild Bjåen og Tove Hertzbergs bok om reinsdyr, fauna, biotoper og menneskers samhandling med dyrene fra andre faktabøker, er at den er så mye mer enn det. Den inneholder fakta som også er selvopplevd. Du føler samhørigheten med villreinen og naturen. Et vers i diktet «Til borna våre», skrevet av Ragnhild, lyder slik:
«Eg vil så gjerne at du verkeleg kan kjenne
-kor ruglete borken er på ei krokvaksen bjørk. Vindbarka frostnever som kruller seg av kulde.
-kor mjuke og kritthvite ulltrådane er som torvulla trer rundt deg
-kor grov overflata av granitt er i ei glovarm sol»
Det er i dette fjellfolket lever. Det er i dette villrein – og tamrein lever.
Norges største villreinområde
«Der reinen går er jorda freda» er ei faktabok, i tillegg til lyriske skildringer i
tekst og bilder av egne opplevelser med reinsdyr og reinsdyrfjell.
Det er 25.000 villrein i Norges 24 ulike villreinområder. Hardangervidda
villreinområde er 8130 kvadratkilometer.
Norges nest største villreinområde, der Europas sørligste og mest plagede
villreinstamme holder til, er Setesdal-Ryfylke med 6.156 kvadratkilometer.
Plusser vi på Setesdal austhei villreinområde på 2400 kvadratkilometer, blir
Setesdalsheiane og Ryfylke landets største villreinområde med en
vinterstamme på til sammen 5000 dyr.
Årsaken til at det er villreinen i Setesdal- Ryfylkeheiane som har det tøffeste,
er det skiftende klimaet. Døgn med mildvær vinterstid med nedfrysing av
beitene i påfølgende kuldeperioder gjør at det kan være vanskelig å finne
mat. Kulda er ikke noe problem for reinsdyrene. Det må bli kaldere enn 40
minus før energibehovet øker. Det kan du også lese om i boka.
GIR UT BOK: Kunstner Tove Hertzbergs bilder i boka "Der reinen går er jorda freda", som hun har laget sammen med forfatter Ragnhild Bjåen, er varme og informative. Foto: Illustrasjoner fra boka
8 årstider
Boka viser hvor sårbar reinsdyrene er for menneskelige inngrep i leveområdene. Forfatteren bruker ikke storslegga når det skrives om naturvern. Men vi ser det likevel. Hvor viktig samspillet er. De som lever tett på villreinen, eller driver jordbruk i nær 1000 meters høyde over havet som familien til Bjåen driver, vet at i naturen kan vi ikke snakke om bare fire årstider.
-Når de daglige gjøremålene er knyttet opptil reinen, fjellet, vidda og skiftingen i naturen, er det naturlig å dele året etter naturens rytme. Slik som natta glir over til dag og mørke går til lys, går årstidene over i hverandre på tvers av måneder og uker, leser Ragnhild fra boka. De åtte årstidene som samer og fjellfolk lever etter, er vinter, vårvinter, vår, vårsommer, sommer, høstsommer, høst og høstvinter. Samene har 300 ord for snø, som for eksempel oppas, snø uten spor.
Samer og reindrift
Boka omtaler ikke bare villrein. Den forteller mye om tamrein. I en periode på 1800-tallet til 1979 kom samer til Setesdal og drev reindrift. I den dramatiske historien om samekvinnen Lisle Margrethe og familien hennes som kom til Bykle i 1894 kan vi lese om dette. Folket på Bjåen arbeidet tett samen med samene. I 1979 var det slutt på tamreindrift i Setesdal. Over natta ble 4000 tamrein til villrein. Ragnhild Bjåen var sju år da. Hun husker det godt:
«Ein dag kom ein av gjetarane heim då berre ho og mor var heime. Han sette seg ned på ein stol under det vesle vindauga oppe på veggen, solstråla kom gjennom glasruta og laga støvstriper i lufta, over andlete hans. Han var alvorleg, han ville vente til far kom heim. Det var noko viktig, sa han. Og så kom far. Og dei rødde saman. Om alvorlege ting. Om tamreinlaget. Om framtida.»
Boka forteller om alle tamreinområdene som fortsatt finnes i Norge. I dag er tamreindrifta over i Setesdalsheiane, men etterkommerne deres, villreinen lever her. Hvordan den lever, hva den spiser, hvor gammel den blir, næringsinnhold i melka, tykkelsen på pelsen, når den skifter gevir, om sykdommer og mye mer kan du lese her. Om du ikke er der fra før – du trenger bare denne boka om reinsdyra for å bli glad i dem og hvor viktig det er å ta vare på den.
Optimister
Klimaendringer, hyttefelt, vindturbiner, veier. Forfatterne er optimister. Ragnhild Bjåen skriver det slik:
«Og reinen – den er her framleis.
Reinflokken, simlene. Kalvane, bukkane. Dei er her, i fjella våre.
Kanskje er dei løynde, kan hende ser me dei ikkje. Kan hende er dei borte for
ei stund.
Men me har minna, og fjellet kan fortelje.
Og ein dag vil dei koma att.
Dersom stiane dei alltid har fylgt framleis kan finnast.
Dersom fjellet er teke vare på.
Dersom historiene om flokken framleis kan finnast.
Dersom hjarta våre tek vare på minna.
Då vil flokken koma att.»